Johan Nygaardsvolds plass og Regjeringskvartalet.
Plassen mellom høyblokka i Regjeringskvartalet og Akersgata har fått navnet Johan Nygaardsvolds plass. Plassen har fått et nokså eksklusivt dekke, og er utsmykket med et par skulpturer. Dessverre bidrar ikke noe av dette til å gjøre denne betongørkenen mer menneskelig - dette er og blir et kvartal man går fortest mulig forbi. Alle byggeprosjekter i en storby vil føre til at noen verdier går tapt - det er uunngåelig. Men spørsmålet er om ikke disse alt for tidstypiske betongmonstrene far den arkitektoniske vandalismens glansperiode har kostet byen for mye - sjekk gamle bilder av Empirekvartalet og Arne Garborgs plass ! I geologisk forstand er høyblokka og Y-blokka helt uinteressante. Arkitekten bak høyblokka fant på ideen med "naturbetong", dvs. betong med innlagt dekorativ småstein. Har man med seg lupe kan man vel finne en og annen petrografisk godbit i den innstøpte grushaugen, men det må være noe for spesielt interesserte - som har mot til å utfordre sikkerhetsvaktene. Påfunnet bidrar ikke til å gjøre bygningene mer innbydende eller menneskelige. Det gjør heller ikke det nedfallsferdige mosaikkverket som dekorerer høyblokkas første etasje.
Plassen har fått et dekorativt mønster bestående av vekslende trekantede felter av lys kvartsglimmerskifer fra Oppdal og svart fyllittskifer fra Otta. Feltene er skilt ved bånd av polert lys larvikitt ("Blue Pearl") og finhugget mørk larvikitt ("Emerald Pearl"). Langs bassenget inn mot høyblokka er det lagt inn en smal stripe av polert mørk larvikitt. Bassengbunnen er dekket med fyllittskifer fra Otta - merk nålene av hornblende som er karakteristisk for denne svært populære skifervarianten. Den selges under handelsnavnet "Prillarguri". Bassengkanten er laget av finhugget mørk larvikitt.
Den store skulpturen midt i bassenget består av grovhugget, svært grovkornig, lys larvikitt.
Den store flate steinblokka mellom høyblokka og Finansdepartementet består av mørk larvikitt som har fått et overflatemønster med vekslende polerte og grovhuggede trekanter. Antakelig tar den seg best ut sett fra Statsministerens kontor.
Foreløpig (?) siste bidrag til Regjeringskvartalet er Akersgata 59.
"Naturbetong" - petrografi for den spesielt interesserte
En vegg i fangedrakt - stripevis mørk sement og lys småstein.
En stor flat steinblokk av larvikitt med polerte og grovhuggede trekanter - antakelig mest dekorativ sett rett ovenfra. I bakgrunnen nordveggen i det gamle regjeringsbygget - nåværende Finansdepartementet. Denne mer enn 100 år gamle bygningen var første byggetrinn i et stort tenkt prosjekt. Vi kan bare beklage at ikke prosjektet ble fullført etter de opprinnelige planene - hvis det nå var helt nødvendig å legge regjeringskontorene akkurat hit.
Variasjoner i skifer og larvikitt
Plassgulvet er dekket med felter av lys kvartsglimmerskifer fra Oppdal og mørk fyllittskifer fra Otta, i et stor trekantmønster. Disse er skilt med bånd av finhugget, mørk larvikitt og polert, lys larvikitt.
Skulpturen midt i bassenget består av to blokker av grovkorning, lys larvikitt som har fått en svært grovhugget overflate. Bassengbunnen er belagt med mørk skifer fra Otta, som vi også finner igjen i selve plassdekket. I bakgrunnen litt av Y-blokka: En krenkelse av bymiljøet i Oslo.
I mosaikken på veggen i høyblokka finner vi bl.a. en blokk av granitt med en inneslutning av en delvis oppsmeltet sidebergart (til venstre), en annen blokk av granitt som skjæres av en mafisk gang (til høyre) og en blokk av granatamfibolitt (øverst). Alle disse er rundet, og er flyttblokker som er transportert av istidens breer. De skarpkantende, lyse fragmentene nederst er antagelig kvartsitt. Dekorasjonens dager er nok talte, noen blokker har falt ut.
Akersgata 59 er en glass-og-betong kontorbygning som i hvert fall har fått litt natursteinskledning, i motsetning til de eldre slektingene tvert over gata. Sammen med naboen med nr. 55 lager denne bygningen en sammenhengende vegg langs mesteparten av kvartalet mellom Apotekergata og Teatergata. Bygningen kom opp på 1990-tallet, og erstattet to eldre Christiania-gårder. Noen husker kanskje en riveskandale på denne tomta på 1980-tallet ? Den gangen tok gravemaskinene en av Oslos bedre klebersteinsfasader (gamle nr. 63).
I venstre billedkant skimter vi litt av VG bygningen (Akersgata 55). Den gamle bygningen på den tomta var en hederlig, gammel krigsveteran som hadde overlevd et av de mer spektakulære bombeangrepene i Oslo under Annen Verdenskrig (ved herrene Sønsteby, Gram og Manus). På begynnelsen av 1990-tallet måtte også den bite i gresset for grådige utbyggere og historieløse byplanleggere.
Hoveddelen av denne fasaden er kledd med en rød, grovkornig granitt som ligner svært på drammensgranitt fra Røyken, uten at det dermed er sikkert at den kommer derfra. De siste tiårenes trend i retning av å importere stein fra billigere kilder utenlands gjør det svært vanskelig å identifisere en så pass anonym granitt ut fra "feltobservasjon" alene. Det samme kan sies om den hvite marmoren som er brukt i rammene rundt vinduene. Sammenligner vi med det omtrent samtidige Tinghuset på andre siden av kvartalet finner vi at bergarten er svært lik marmoren som er brukt i inngangspartiet der - i så fall en variant av Furuli dolomittmarmor fra Fauske. Enn så lenge er bergarten hvit og fin - jernet som finnes i små mengder i selve karbonatet vil etter hvert oksideres til goethitt og gi bergarten en lys gulbrun farge, se Karl Johans gate 25.